Vil trekke kloke hoder til Lister
Sosiologen Daniel Collett hadde aldri flyttet til Lyngdal hvis ikke det hadde vært for kona. Som nyutdannet sosiolog finnes det rett og slett ikke en eneste relevant arbeidsplass i hele regionen. Nå har han fått med seg Lygna Næringshage på et prosjekt med formål å se på hvilke muligheter som finnes for å snu trenden. Det behøver ikke være sånn at bare de store byene kan tilby humanister og samfunnsvitere et relevant arbeid. Collett har tro på at det er mulig senke terskelen som personer med høy utdanning møter dersom de ønsker å vende tilbake til sitt opprinnelsessted i distriktene og få seg et arbeid der.
For å senke denne terskelen tar prosjektet utgangspunkt i to faktorer:
1) Hovedutfordringen for å snu ”Brain drain” er å bidra med mer informasjon til både arbeidssøkere og arbeidsgivere. (Informasjonspremiss)
2) Det er mulig å kompensere for informasjonsmangelen og dermed snu prosessen til ”Brain gain” ved å utvikle og implementere en konkret modell. (Modellpremiss)
Under punkt 1 ligger det en formening om at både næringslivet i distriktene og arbeidssøkeren selv ikke har god nok kunnskap om hverandre. Arbeidsgivere vil lettere kunne knytte til seg kandidater med høy kompetanse dersom de får samlet mer erfaring, kunnskap og informasjon. Arbeidstakeren, på sin side, kan gjøre mye for å finne bedrifter som kan ha nytte av deres kompetanse. Punkt 2 forutsetter at det er mulig å utvikle en modell for å sikre denne informasjonsflyten. Gevinsten håper Collett vil være at flere kompetente personer vender tilbake til sine hjembygder i distriktene etter fullført utdannelse i de store byene.
Men hvorfor er det så viktig at høyt utdannete personer vender tilbake til grisgrendte strøk? Er det ikke fint at de blir på steder der det er et godt arbeidsmarked, faglig stimulans og gode nettverk?
- Vi er mange som er glad i bygden vi kommer fra. Selv om vi har studert i mange år i Oslo eller Bergen, er det fortsatt stedet vi vokste opp på som er hjemmet. Der har vi våre foreldre, søsken og barndomskamerater, sier Collett. Er man vant til stillheten og naturen, som ikke alltid er så lett å finne i Oslogryta, så er det ikke fritt for at man lengter hjem. Men ikke for enhver pris. Hadde det ikke vært for min kones rimelig sikre karrieremulighet som lærer, så hadde vi nok aldri turt flytte tilbake til Lyngdal. Forhåpentligvis kan dette prosjektet føre til økte muligheter for andre, og at flere av mine gamle kompiser også vender hjem.
Sørlandets Kompetansefond har bevilget kr. 480 000 til prosjektet.