Kompetansefondets strategi
- Vedtatt 13. april 2007.
1. Innledning
Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond ble opprettet 27. september 2000 av de 15 kommunene i Vest-Agder. Fondets vedtekter fastslår at fondet skal tjene Vest-Agders innbyggere på lang sikt ved å bidra til kompetanseheving i fylket til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår. Med kompetanse menes evnen til å etablere og anvende kunnskap til praktiske formål. Fondet skal bidra til å utvikle Universitet på Sørlandet.
Bedrifter og institusjoner som mottar støtte må utvikle kunnskap på høyskole/universitetsnivå, til nytte for institusjonens egen utvikling og/eller lokalt næringsliv og/eller offentlige og private foretak.
Stifterne av fondet har formulert generelle samfunnsmessige mål gjennom vedtektene og har deretter gitt Stiftelsen i oppdrag å utforme konkrete mål og planer for å nå de langsiktige målene. Styret startet sitt strategiarbeid ved oppstarten i 2000 og vedtok høsten 2001 en foreløpig strategisk plan som ble oppdatert i 2003. Strategiske diskusjoner har vært gjennomført på styremøtene i 2006. Den nye strategiske plan foreligger hermed. Vi vil først minne om stiftelsens visjon og mål:
Visjon
Visjonen for Sørlandets Kompetansefond springer ut fra vedtektenes § 4:
”Stiftelsens formål er å bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til utvikling av Universitetet på Sørlandet.
Regionen (Vest-Agder) skal være preget av et bærekraftig nærings- og arbeidsliv og gode levekår.
Mål
De overordnede og konkrete mål for å realisere visjonen springer også naturlig ut fra vedtektene:
• Sikre og etablere arbeidsplasser
• Skape gode levekår
Sikring og etablering av arbeidsplasser kan skje på tre måter; etablering av nye virksomheter, utvikling av eksisterende eller gjennom flytting av virksomheter til vår region. Målene er ikke tallmessig konkretisert, men kan likevel følges opp gjennom offentlig statistikk både som absolutte størrelser og relativt sett mot andre regioner.
Gode levekår er vanskeligere å definere objektivt og har også en viss sammenheng med økonomisk utvikling. Livskvalitet for de enkelte borgere er et begrep som har de samme mangler som ”gode levekår” når det gjelder presise definisjoner. Ved etablering av Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond ble det tatt utgangspunkt i rapporten ”Surt liv på det blide Sørland” fra 1993 og Levekårsundersøkelsen i Agderfylkene fra 1998. På denne bakgrunn er det naturlig å ha Statistisk Sentralbyrås levekårsindeks som utgangspunkt for å måle utvikling i levekår i landsdelen. Følgende indikatorer inngår i levekårsindeksen (kfr.: www.ssb.no): Dødelighet, sosialhjelpstilfeller, uførepensjonister, overgangsstønader, attføringspenger, registrerte arbeidsledige, voldskriminalitet; antall siktelser og utdanningsnivå.
2. Strategiske vurderinger
Samfunnsmessige målsetninger og verdigrunnlag
Stifterne av Sørlandets Kompetansefond har lagt samfunnsmessige målsetninger i Stiftelsens vedtekter. Strategien får således en todelt struktur; ett sett med samfunnsmessige visjoner og mål og et annet sett for selve institusjonen Sørlandets Kompetansefond som er avledet av det første. Dette dokumentet behandler de samfunnsmessige målsetninger og tilhørende strategier for fondet. Når det gjelder de grunnleggende verdier og Kompetansefondets strategier for egen utvikling, kompletteres disse av fondets kommunikasjonsstrategi. Vi vil her begrense oss til å trekke fram de grunnleggende verdiene som kan oppsummeres slik:
Uavhengig
Vi skal styres av våre mål og vedtekter og bare av dem. Vi skal våge å være kontroversielle og tørre å velge bort. Vi skal søke uavhengige faglige råd.
Åpen
Fondets virksomhet er et offentlig anliggende og vi skal være åpne og lyttende. Vi skal søke dialog og oppfordre til konstruktiv kritikk av vår virksomhet.
Tydelig
Vi skal formidle og gjenta vårt formål og våre tildelingskriterier. Vi skal delta aktivt i samfunnsdebatten. Vi skal være markante og gjerne kontroversielle, men aldri lettvinte og alltid ha en faglig begrunnelse for våre standpunkter. Vi skal ha mot til å satse på de beste og ikke spre fondets utbetalinger på politisk korrekte eller middelmådige prosjekter.
Energiskapende
Vi skal ikke glemme vårt opphav, men gjøre fondet til en like fornybar kilde til energi og nyskaping som vannkraften har vært det. Vi skal våge å måles og dokumentere resultater av våre tildelinger. Vi skal være katalysator og anspore til samarbeid ved å bringe ulike miljøer og kunnskap sammen. Vi skal være pådrivere i kompetanseutvikling.
Langsiktig kompetanseutvikling
Sørlandets Kompetansefond skiller seg fra andre næringsorienterte fond ved at hovedfokus skal ligge på kompetanse som virkemiddel. Fondet støtter derfor kun kunnskapsprosjekter der resultatet kan måles i økt kunnskap hos mottakeren av midlene. For øvrig slås det fast i vedtektene at kompetansen skal ha en langsiktig nytteverdi for regionen.
Disse forhold gjør at en rekke offentlige kunnskapsmiljøer peker seg ut som mottakere av støttemidler, men også private organisasjoner kan motta støtte. Fondet må i tillegg til vedtektenes krav om kompetansenivå og praktisk nytte også ta tilbørlig hensyn til nasjonale og internasjonale konkurranseregler. Innenfor privat sektor er fondets primære målgruppe virksomheter som kan ivareta felles kompetansemessige interesser i regionen, for eksempel gjennom
• samarbeidsprosjekter mellom flere bedrifter
• samarbeid med offentlige kunnskapsinstitusjoner
• pilotprosjekter med kunnskapsspredning i regionen
Aktivt fondsarbeid
Tradisjonelt har fondsarbeid i Norge vært preget av forvaltning av formuesverdiene og utdeling av midler til søkere som fyller fondets vilkår for tildeling. Sørlandets Kompetansefond vil i perioden innta en mer aktiv rolle gjennom å ta egne initiativ på områder der det ut fra en strategisk analyse kan oppnås varige resultater ved en mer fokusert og aktiv investeringspolitikk. Nye forskningsdata viser at det kan oppnås gode samfunnsmessige resultater ved å sette inn midlene langsiktig på et fåtall områder og samtidig stille strenge krav til mottakerne av midlene når det gjelder framdrift og resultater. Den finansielle støtten opphører når prosjektet har nådd sine mål eller når vesentlige forutsetninger for fremdriften i prosjektet svikter. I tillegg til finansiell kapital i en viss tidsperiode, kan fondet bidra med intellektuell kapital så som rådgivning og støtte til planlegging og sosial kapital så som nettverk og samordning av ressurser.
Denne tilnærmingen til fondsarbeid krever tettere oppfølging av de enkelte prosjektene, og den forplikter til langvarig og dialogbasert samarbeid mellom fondet og prosjekteierne. I tillegg vil det kreve løpende informasjon om og analyser av utviklingen i fondets satsingsområder. Det vil innenfor disse områdene bli behov for å synliggjøre regionens samlede behov for innsatsfaktorer fra statlige, kommunale og private kilder.
3. Strategiske hovedområder
Kompetansefondet skiller mellom tre strategiske hovedområder:
• Etablering og utvikling av kompetansebaser
• Utnyttelse av kompetansebasene
• Stimulering av nytt og eksisterende nærings- og arbeidsliv
Etablering og utvikling av kompetansebaser
Kompetanse er Kompetansefondets redskap for å nå målene om økonomisk utvikling og gode levekår. Kompetansen skal i henhold til vedtektene ha en praktisk innretning til nytte for regionen. Kompetansefondet vil legge en bred forståelse av kompetanse til grunn i sitt arbeid med kompetansebasene i regionen. Summarisk beskrevet består kompetanse i denne sammenheng av fire elementer:
• Skolastiske kunnskaper
• Praktiske ferdigheter
• Holdninger, kultur
• Nettverk
Skolastiske kunnskaper i en kompetansebase er knyttet til personene i et fagmiljø og kan måles i individenes utdanning, akademisk nivå/grad og vitenskapelige produksjon.
Med praktiske ferdigheter menes fagmiljøets og individenes evne til å utnytte kunnskapen i undervisning, forskning og utvikling, oppdrag for nærings- og arbeidsliv (ofte betegnet som teknologioverføring) eller etablering av næringsvirksomhet.
Med holdninger og kultur tenkes det her på i hvilken grad det finnes vilje til og fokus på samvirke med regionalt nærings- og arbeidsliv.
Nettverk i denne sammenheng betyr muligheten til å kunne utnytte andre fagmiljøers kompetanse. Dette elementet har spesielt stor betydning i vår region som i utgangspunktet har relativt begrensede kompetansebaser, og som er i en oppbyggingsfase.
Kompetansebasene i regionen består av
• Universitet og høyskoler
• Forskningsinstitusjoner
• Andre offentlige kompetansemiljøer som skolesektoren, sykehus, kompetansesentre m.v.
• Private kompetansemiljøer som bedrifter med FoU-kapasistet, konsulentselskaper og andre enheter med spesialkompetanse.
Utnyttelse av kompetansebasene
For effektiv utnyttelse av kompetansebasene kreves det
• Formidlingskompetanse hos kunnskapsbærerne
• Mottakskompetanse hos brukerne
• Infrastruktur
Erfaring fra andre regioner viser at det ikke er noen automatikk mellom høy kompetanse i universitets- og forskningsmiljøene og utnyttelse av kompetansen gjennom nyskaping og økonomisk vekst. Problemet beskrives gjerne gjennom begrepet asymmetrisk informasjon. Det betyr i korthet at eieren av spesifikk informasjon mangler nødvendig kunnskap til å utnytte informasjonen kommersielt samtidig som mottakeren av informasjonen ikke har den nødvendige kompetanse til å forstå det fulle innhold i informasjonen. Problemet kan løses på en av tre måter som antydet ovenfor eller oftest gjennom kombinasjoner av de tre.
God kompetanse i fremmedspråk er en forutsetning både for internasjonal kontakt, samarbeid og tilgang til kompetanse. Fondet vil støtte tiltak for økt fremmedspråklig kompetanse i sammenheng med annen kompetanseutvikling.
Sørlandets Kompetansefond skal bidra både til å heve formidlingskompetansen i kunnskapsmiljøene og mottaks- eller utnyttelseskompetansen hos brukerne i regionen. I denne sammenheng er det viktig å få på plass tjenlig infrastruktur som i praksis vil være samhandlingsarenaer og nettverk for spesielle oppgaver og tiltak
Stimulering av nytt og eksisterende nærings- og arbeidsliv
Det tredje strategiske området dreier seg om stimuleringstiltak for næringsliv og forvaltning. Tiltak av denne typen kan komme inn under et av de to strategiområdene som er beskrevet ovenfor, men kan også være prosjekter eller programmer direkte rettet mot enkeltbrukere eller grupper av brukere. Tiltak kan være for eksempel støtte til produkt- eller konseptutvikling eller spesielle bedriftsinterne kompetanseprogrammer. Det vil være en forutsetning for støtte at det kan beskrives et kompetanseprosjekt med en viss regional dimensjon og som er målbart i ettertid. Kompetansefondet kan velge å samarbeide med andre organisasjoner i gjennomføringen av slike tiltak.
4. Satsinger i offentlig sektor
De midlene som disponeres av stiftelsen, er i utgangspunktet generert i offentlig sektor. Stifterne har gjennom vedtektene lagt visse samfunnsmessige føringer, blant annet utvikling av et universitet på Sørlandet. Siden mange av de viktigste kompetansebasene i regionen er offentlige institusjoner, er det naturlig at offentlig sektor blir rikt tilgodesett ved tildelinger fra fondet. I tillegg til dette vurderer styret det slik at en effektiv offentlig sektor er en viktig forutsetning for næringsutvikling og gode levekår i regionen.
En effektiv offentlig sektor har behov for tilførsel av høy kompetanse, og fondet prioriterer tiltak som bedrer kunnskapsutviklingen i offentlig sektor, spesielt prosjekter der regionens kunnskapsmiljøer kan bidra med sin kompetanse. Fondet har helt siden starten bevilget midler til aksjonsforskning i sosialsektoren ved at Høgskolen i Agder bistår med forskningskompetent personell som rådgivere i vanskelige praksistilfeller. Denne satsingen blir vurdert som svært vellykket og vil bli videreført. Fondet ser positivt på at offentlige institusjoner i Vest-Agder kan bidra til å utvikle nye systemer i samarbeid med relevante kompetansemiljøer.
Realfagsundervisning er et forsømt område i Norge. Samtidig er det slik at næringslivet i regionen har et konstant behov for toppkompetanse i IKT, matematikk, fysikk og andre realfag. Fondet har tatt et eget initiativ innenfor matematikkundervisningen for å bedre samspillet mellom aktørene i hele undervisningskjeden fra barnehage til universitet. Målet er at Sørlandet skal fremstå med landets beste undervisningsmiljøer i realfag.
Et annet viktig felt har vært å bringe høyskoletilbud ut til folk som på grunn av arbeidsmessige eller geografiske forhold ellers ikke har kunnet ta høyere utdanning. Høyskolenoder er etablert i Listerregionen og i indre Vest-Agder der man kombinerer fjernundervisning med regulære forelesninger og veiledning på stedet.
5. Næringsmessige satsingssektorer
Ut fra regionens eksisterende næringsliv og muligheter generelt sett har Kompetansefondet valgt ut fire satsingsområder:
• Maritim sektor
• Prosessindustri med hovedvekt på materialteknologi
• IKT-næringen
• Opplevelseøkonomi
Næringsutvikling skjer lettest på områder og i bransjer der det allerede finnes et velutviklet næringsliv og sterke fagmiljøer. Kompetansefondets søker derfor å rette sine satsinger inn på de næringer og områder som allerede har en viss styrke eller kritisk masse. Bevilgningene går til rene kompetansehevende aktiviteter som forskning, utdanning og kunnskapsspredning, Samtidig har man et åpent øye og forståelse for de innsatsfaktorer og mekanismer som gjør seg gjeldende i næringsutvikling. En etter hvert velprøvd formel for nyskaping i kunnskapssamfunnet er kombinasjonen av de tre faktorene forskning, infrastruktur og risikokapital med en definert rollefordelingen mellom universitets- og høyskolesektor, offentlig sektor og finans/næringsliv. Kompetansefondet skal derfor kunne ta nødvendige grep på infrastruktursiden og har i denne sammenheng blant annet satt deler av sin forvaltningskapital inn i risikokapitalfond og vil fortsatt gjøre det.
Maritim sektor
Maritim sektor består i vår sammenheng av offshoreindustri, skipsverft og skipsutstyrsindustrien. Innenfor produksjon av boreutstyr, laste- og lossesystemer for olje- og offshoreindustrien er Sørlandet ledende. Ca. 40 av bedriftene i denne næringen har etablert prosjektorganisasjonen NODE som arbeider med fellestiltak for å opprettholde konkurransekraften i næringsklyngen.
Prosessindustri
Sørlandet har noen relativt store industribedrifter innenfor metallurgi og kjemisk industri. Et av landets største industrielle forskningssenter er lokalisert til Kristiansand. Det er et stort potensial for nyutvikling på materialteknologi og andre felt i denne industrigrenen, og fondet vil kunne bidra med midler til FoU-virksomhet og infrastruktur.
IKT-næring
Informasjonsteknologi er i dag en særdeles viktig ingrediens i virksomhetsutvikling i alle næringer. I tillegg er IKT i seg selv en næring med stort utviklingspotensial. Fondet vil støtte IKT-prosjekter innenfor de øvrige satsingsområdene; maritim sektor, prosessindustrien og opplevelsesindustrien, men vil også kunne være med på andre satsinger.
Opplevelsesøkonomi
Opplevelsesøkonomi er en ’paraply’ for mange etablerte bransjer som har det til felles at de bidrar til å skape og legge til rette for opplevelser. I opplevelsesøkonomien flyttes oppmerksomheten fra produkt og serviceleveranse over til kundens opplevelse som det verdiskapende element. Opplevelser produseres av bedrifter og institusjoner knyttet til blant annet kultur, kunst, natur, sport, design, reiseliv og flere. Virksomheter med produksjon innenfor disse områdene har et spennende vekstpotensial gjennom vår stigende velferd og turisttrafikk. Opplevelsesøkonomien er grenseoverskridende. Opplevelsesøkonomi handler om de prosesser og produkter som skaper opplevelser og identitet for kunden, bransjer som har opplevelser som primærprodukt, men også om de bransjer som integrerer opplevelser i produkter og serviceytelser for å oppnå en kreativ produktdifferensiering og merverdi. Det er grunn til å anta at Sørlandet har et uutnyttet potensial i samordning og koordinering av tiltak innen denne sektoren.
Nye områder
For å kunne fange opp spennende tiltak på nye områder kan inntil 20 % av bevilgningsbudsjettet det enkelte år benyttes til kompetanseprosjekter som ligger utenfor de fire definerte satsingsområdene.
6. Prioriteringer
Næringsmessig potensial og levekår
Kompetansefondet støtter prosjekter som gir næringsmessig uttelling i form av økt konkurransekraft for bedrifter, næringsmessig vekst og sikre arbeidsplasser. I tillegg kan fondet gi støtte til mer direkte tiltak for bedrede levekår, eksempelvis innenfor sektorer som helse, omsorg, friluftsliv, skole/utdanning, kultur etc.
Kvinners deltakelse
Kvinner ønskes i større grad å komme i ledende posisjoner i regionen. Flere typer tiltak er nødvendige for å nå dette målet. Fondet vil støtte kunnskapsprosjekter der målsettingen er å gi kvinner større muligheter til deltakelse og til kvalifisering.
Internasjonalisering
Kompetansefondet vil legge vekt på det samarbeidet søkerne etablerer til internasjonale institusjoner og bedrifter som har potensial til et strategisk samarbeid for aktører i regionen, spesielt de som ser en fordel i delinvestering i prosjekter.
Fondet vil støtte tiltak for bedre å utnytte internasjonale muligheter på nye markeder og gjennom nye distribusjonssystemer, for investeringer og intellektuell kapital.
Fondet er opptatt av at regionen tilføres ny kompetanse både på midlertidig og permanent basis. Vi vil derfor prioritere søknader om import av høy kompetanse der flere aktører har nytte av denne og der ringvirkningene er velbegrunnet. Fondet kan også bistå med å knytte an til nasjonale og internasjonale fond for samfinansiering.
Bidrag til Universitetet på Sørlandet
Fondet oppfatter Høgskolen i Agder/Agder Universitet som en sentral aktør for utvikling av kompetansemiljøer i regionen. Kompetansefondet har i perioden 2001-2006 bevilget betydelige midler for å utvikle kompetansen på utvalgte områder ved høgskolen for at den raskest mulig skal kunne tilfredsstille de formelle kravene til et universitet. For det nye Agder Universitet vil fondet bidra til utvikling på de områder som antas å gi størst uttelling for regionens offentlige og private virksomheter, det vil si fondets her definerte strategiske føringer og satsingsområder.
Nettverksutvikling
Kompetansefondet vil legge avgjørende vekt på det kunnskapspotensial som kan utvikles i regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Fondet vil aktivisere og støtte møteplasser i regionen for å bidra til kontaktskaping og nettverksbygging. Fondet vil være en katalysator for nettverksbygging for kompetanseutvikling og -overføring i regionen. Det kan være aktuelt å knytte til seg eget nettverk som kan bistå med rådgivning og organisering og drift av nettverk.
Samfinansiering
Fondets midler er begrenset og det vil derfor bli lagt vekt på at søkere til fondet aktiviserer annen investering i prosjektene, egne og eksterne ressurser.
Entreprenørskap og innovasjon
For å få til økt kunnskapsbasert verdiskapning i fylket er det nødvendig å utvikle kompetanse på innovasjon og kreativitet. Det er videre et sterkt behov for risikokapital i tidlig prosjektutvikling. Fondet vil kanalisere midler i to retninger. Det ene området vil være langsiktig kompetansebygging i akademia (forskning, undervisning og utdanning) på den ene siden og styrking av støtteapparatet for nyetableringer på den andre siden. I tillegg vil fondet fortsette arbeidet med å styrke risikokapitalen i regionen i samarbeid med andre investorer.